Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid (2010)

Foreliggende tekst er et forsøk på å favne vesentlige tyngdepunkt og perspektiver knyttet til tema
“Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid”. Det er et kunnskapssøk i et komplekst temafelt som alltid
vil være preget av tidsspesifikke kulturelle diskurser og sosiale mønstre. Søket er todelt. Første del
omfatter utredninger, forskning og kartlegginger innenfor fag som tradisjonelt har vært opptatt av
foreldre og (rus)forebygging og hvor foreldres betydning som rusforebyggende rollemodeller har
hovedfokus. Dette russpesifikke søket gir blant annet massiv støtte til at foreldre har en særdeles viktig
rolle i forebygging av rusbruk hos sine barn i ungdomstiden, og at ungdom i høy grad lar seg påvirke
av hva foreldre formidler gjennom ord, handlinger og holdninger.

Andre del er et skjønnlitterært søk som utvider vår kunnskap om temaet. Hva er det skjønnlitteraturen
kan forløse som vitenskapen ikke kan? I en forebyggende sammenheng kan det innebære synliggjøring
av hvordan tekstmøter kan moderere risiko, ved å skape forståelse for ulike sider av lesningens og
høytlesningens sosiale betydning og bringe dette ut i veiledning av foreldre, barnehagepersonell
og lærere i den tidlige grunnskolen.

Å arbeide kunnskapsbasert er, høyst berettiget, blitt en markant forventning innenfor rusfagfeltet.
Politikere, myndigheter, de hjelpetrengende og deres pårørende og det sivile samfunn har soleklare
krav på at vi som arbeider i dette feltet gjør vårt ypperste for at hjelpen, intervensjonene og
forebyggingen er av solid kvalitet. Så melder spørsmålene seg. Hva betyr det å arbeide kunnskapsbasert
innen et fagfelt som er så influert av økonomiske prioriteringer (politikk) og så mange vitenskaper
(naturvitenskap, samfunnsvitenskap og kulturvitenskap). Er det ikke slik at kunnskapen da må bli
omstridt, både fast og bevegelig og avhengig av perspektiv? Virksomt rusforebyggende arbeid knyttet
til “Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid” må av den grunn alltid forstås i en sammenheng, der ulike
bakenforliggende forklaringer og variabler av demografisk, psykologisk og samfunnsmessig karakter
spiller inn.