Søk

Lukk

Nedslående tall fra første pakkeforløp-rapport

De første tallene fra implementering av pakkeforløpene i rus og psykisk helse er her. Resultatene er nedslående og peker på behov for mer ressurser og mer kunnskap, særlig i tilknytning til brukermedvirkning.

Av: Marie Klemetsen, psykolog KoRusVest Bergen

Som en del av vårt samfunnsoppdrag planlegger vi i KoRus derfor å utvikle et e-læringstilbud om nettopp pakkeforløp, som også kan benyttes av ansatte i TSB. Vi håper å lansere dette i løpet av 2020.  Formålet med pakkeforløpet er å sikre bedre behandling, gjennom forutsigbarhet, trygghet, og brukermedvirkning. Særlig brukermedvirkning trekkes frem som viktig, og det understrekes at brukeren skal ha medvirkning i alle avgjørelser om sin egen behandling og oppfølging (Regjeringen.no, 2018). Helseminister Bent Høie har uttalt at han vil kreve at nødvendige ressurser settes inn hvis målinger viser at noen ikke lykkes (Helmikstøl, 2019).

For første gang har vi nå tall fra en slik måling. Tallene er basert på innsendte pakkeforløpdata fra totalt 85 enheter i hele landet.  Resultatene viser at langt fra alle lykkes med å oppnå målene. For Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ble nærmere 5400 brukere henvist til pakkeforløp i første tertial 2020. I tillegg ble 149 (5 %) brukere vurdert som å ikke ha rett til helsehjelp i TSB. Dette står i motsetning til at hele 18 % voksne og 19 % barn og unge i psykisk helsevern ble vurdert til det samme. Når det gjelder andel brukere som har fullført basisutredning innen anbefalt tid, er dette oppnådd for 82 % av brukerne i TSB. I Helse Vest gjelder det 84 % av brukerne. I denne sammenhengen kommer TSB positivt ut med en lav andel avviste henvisninger og en høy andel brukere som er utredet innen anbefalt tid. Når det gjelder brukermedvirkning er bildet dessverre noe annerledes.

I pakkeforløpet skal alle brukere få informasjon om de ulike behandlingsformene ved enheten etter at det er tatt en klinisk beslutning om behandling. For TSB som helhet gjaldt dette for kun 25 % av brukerne, altså kun 720 brukere av over 5000.  For Helse Vest maler tallene et enda mørkere bilde, da kun 4 % av brukerne mottok denne informasjonen. At en, som bruker, skal få informasjon om ulike behandlingstilnærminger bør være et absolutt minimum med tanke på brukermedvirkning. Slik informasjon bidrar til at brukeren kan ta et informert om valg om behandlingsmetode i samarbeid med sin behandler, og slik motta behandling som gjerne har en større mulighet for et positivt behandlingsutfall.

Videre er det slik at alle brukere skal involveres i utarbeidelse av sin behandlingsplan, dog er dette tallet bare 23 % for TSB som helhet, altså kun 660 brukere av over 5000. For helse Vest er tallet enda lavere, kun 6 %. Å bli involvert i utarbeidelse av sin egen behandlingsplan er helt grunnleggende for å oppleve eierskap til sin behandlingsprosess, og dette bør være helt selvsagt i 2020. Å systematisk evaluere behandlingen er et annet viktig aspekt ved brukermedvirkning. Bruk av feedbackverktøy gir brukeren mulighet til å gi løpende og systematisk tilbakemelding på hvordan behandlingen oppleves, og gir en verdifull mulighet til å justere behandlingen etter brukerens ønsker og behov. Bruk av feedbackverktøy skal registerters på slutten av et pakkeforløp, i TSB er det kun registrert at 10 % av brukerne som har gjennomgått et pakkeforløp har brukt feedbackverktøy. I pakkeforløpet er det også satt inn faste punkt for evaluering, i TSB har kun 33 % av brukerne i poliklinisk behandling hatt første evaluering innen anbefalt tid. Samlet sett viser de første tallene at vi er langt fra der vi ønsker å være, særlig med tanke på brukermedvirkning.

Det er rimelig å anta at manglende koding (innsendte pakkeforløpdata) i helseforetakene delvis forklarer disse lave tallene, og at den reelle måloppnåelsen er høyere enn disse tallene viser. Om så er tilfellet er dette positivt for brukernes del, men peker i seg selv også på et problem med implementering av pakkeforløpene. Manglene rutiner, og ikke minst tid, for koding, kan si noe om at ressursene som er nødvendig for å oppnå målene i pakkeforløpene ikke er tilgjengelig. Samtidig peker tallene også på et behov for mer kunnskap om pakkeforløp og brukermedvirkning, inkludert hvordan en kan tilrettelegge bedre for brukermedvirkning i tjenesten

Les og last ned hele rapporten her

Kilder:

Helmikstøl, Ø. (2019). Mener pakkeforløp er kvalitets­reformen. Hentet 30.06.2020 fra https://psykologtidsskriftet.no/nyheter/2019/11/mener-pakkeforlop-er-kvalitetsreformen

Regjeringen.no (2018). Nye pakkeforløp for psykisk helse og rus: Bedre behandling og mer forutsigbarhet. Hentet 30.06.2020 fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye- pakkeforlopene-for-psykisk-helse-og-rus-bedre-behandling-og-mer-    forutsigbarhet/id2610736/

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Publisert 2. juli 2020