Føre Var 1-2019

Rusmiddelbildet i 2019 er mer sammensatt og kanskje også mer komplisert enn for en del år tilbake, både når det gjelder antall rusmidler som er i omløp og hvilke kombinasjoner som blir brukt. Ett av hovedfunnene i denne Føre Var-rapporten er en økning i bruk av og tilgjengelighet på kokain. Langtidstrenden når det gjelder kokain viser en gradvis økning fram til rundt 2014, og deretter sterkt økende tendens særlig de siste to årene. Dette sammenfaller med utviklingen i Europa for øvrig, hvor EMCDDA i sin siste rapport over trender og utviklinger på narkotika-området rapportererat kokainmarkedet i Europa er økende, hvor både antall beslag og beslaglagt mengde er høyere enn noen gang. Rapporten viser også til at organiseringen av omsetningen av kokain er profesjonalisert, gjennom blant annet ny informasjonsteknologi og bruk av innovative distribusjonsmetoder – beskrevet som en «Uberisering» av kokainhandelen. Også trendpanelet i denne utgaven av Føre Var bemerker at kokain ser ut til å være mer sosialt akseptert, og at det er mer åpenlys bruk. Særlig interessant er det å merke seg at det nå er fra gruppen Risiko/etablert rusmiljø at flest rapporterer bruk av kokain, mens det er omtrent like mange i gruppene uteliv og det generelle samfunn som rapporterer at kokain brukes i deres miljø. Det kan derfor se ut til at kokain ikke lenger er et rusmiddel som hovedsakelig kan knyttes til «partykulturen» og utelivet. For amfetaminer, som i likhet med kokain er sentralstimulerende, vises en gradvis økning i langtidstrenden, og vi rapporterer denne gang en økning i tilgjengelighet. Denne trenden sammenfaller med situasjonen i Europa, hvor man også har sett at amfetaminer gradvis har blitt mer tilgjengelig og fått større geografisk utbredelse. Generelt sett er det utfordringer knyttet til å kunne kartlegge helsemessige konsekvenser av sentralstimulerende midler, spesielt kokainbruk, og vi trenger mer kunnskap om
hva som er god behandling for kokainavhengighet samt hva som er gode skadereduserende tiltak for denne gruppen. 

En pilotstudie fra fem europeiske byer hvor restmengden av narkotiske stoffer i brukte sprøyter ble analysert, viste at sentralstimulerende midler var det som hyppigst ble påvist for fire av byene. Halvparten av sprøytene inneholdt også rester etter to eller flere stoffer, hvorav den vanligste kombinasjonen var en blanding av opioider og sentralstimulerende midler. Trendpanelet i denne Føre Var-rapporten rapporterer også om hyppig kombinasjonsbruk av rusmidler, og det ser ut til å være minst to begrunnelser, for denne kombinasjonsbruken – enten et ønske om å forsterke rusvirkningen, eller å «reparere» skadevirkningene av ett rusmiddel med inntak av et annet. For øvrig ser vi at alkohol er det rusmiddelet som trendpanelet rapporterer at kombineres oftest med andre rusmidler. En undersøkelse fra Oslo viser urovekkende høye tall for inntak av illegale rusmidler i utelivet. Prøvene viste at omtrent en fjerdedel av alle personer testet, testet positivt på ett eller flere illegale stoffer. Rundt 90% hadde også målbar promille. Dette betyr igjen at de fleste som bruker illegale
stoffer, kombinerer dette med inntak av alkohol (Utelivsstudien, 2017). Om man ville fått samme tall i tilsvarende undersøkelse i Bergen er usikkert, men det er grunn til å følge med på utviklingen i utelivet. I Føre Var høsten 2016 rapporterte vi økt bruk av flere rusmidler i utelivsarenaen. Tatt i betraktning denne siste periodens funn med økning i bruk av kokain, som tradisjonelt blir sett på som et «partydop», samt at Cannabis fremdeles ligger stabilt høyt - gir dette fortsatt grunn til å fokusere på utelivsarenaen og på rekreasjonsbruk.

Historisk har det vært et sterkt fokus på opiatbruk, behandling og skadereduksjon, særlig knyttet til intravenøs bruk av heroin. Mye av innsatsen har også vært rettet inn mot å behandle opiatavhengighet, og nytt av året er at Oslo og Bergen skal starte heroinassistert behandling slik de har i Danmark. I årene med Føre Var-rapportering har vi sett at bruk av heroin har gått ned. Denne vårens Føre Var-rapport viser en sterk nedgang i Dolcontin, og det kan se ut til at Dolcontin er i ferd med å forsvinne fra markedet. De helsemessige og sosiale konsekvensene ved opiatbruk er imidlertid fortsatt store, og med introduksjonen av svært potente syntetiske opioider som bl.a. fentanylderivater sammen med de etablerte smertestillende medikamentene som brukes for å oppnå ruseffekt, er det viktig å ha fokus på behandling og skadereduksjon.

Les rapporten her